Gamle norske navn som Astrid, Alma, Ellinor, Olav, Ludvig og Alfred er på vei tilbake. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at navn som var lite brukt mellom 1970 og 2000, ble gitt til over 200 barn hver i 2025. Her ser du hvilke navn det gjelder, og hvilke som fortsatt venter på tur.
Kilde: Statistisk sentralbyrå (åpnes i ny fane), tabell 10467, tall for 2025.
Hvordan har vi funnet navnene?
Vi har sett på hvor mange barn som fikk hvert navn i 1950, i bunnåret mellom 1970 og 2000 og i 2025. Et navn regnes som «tilbake» når det ble gitt til minst 50 barn i 2025, og til minst tre ganger så mange som i bunnåret. Bunnåret må også ligge på under halvparten av 1950-tallet.
Tallene vi har brukt begynner i 1950. Flere av navnene var trolig mest brukt enda tidligere, og da ser 1950-tallet lavt ut fordi navnet allerede var på vei ned. «Under 4» betyr at tabellen ikke oppgir noe tall for navnet det året.
Hver linje viser tre tall: 1950, bunnåret og 2025.
Hvilke gamle jentenavn har kommet tilbake?
Astrid, Ellinor og Alma er de tydeligste eksemplene, og alle tre ble gitt til rundt 300 jenter i 2025. Felles for de fleste navnene på listen er at de er korte, har mange vokaler og er lette å uttale.
- Astrid: 384 i 1950, 80 i 1990, 296 i 2025 – norrønt, «gud» + «vakker»
- Ellinor: 61 i 1950, 8 i 1980, 308 i 2025 – nordisk form av Eleonora; opprinnelsen er usikker
- Alma: 7 i 1950, under 4 i 1990, 297 i 2025 – usikker opprinnelse, ofte knyttet til latin «almus», «nærende, mild»
- Ada: 13 i 1950, under 4 i 1980, 221 i 2025 – kortform av germanske navn på Adal-, «edel»
- Ella: 30 i 1950, under 4 i 1970, 348 i 2025 – kortform av navn som Eleonora og Elisabeth
- Selma: 11 i 1950, under 4 i 1970, 292 i 2025 – usikker opprinnelse; ble kjent i Norden gjennom Ossian-diktene på 1700-tallet
- Sonja: 108 i 1950, 15 i 2000, 162 i 2025 – russisk kjæleform av Sofia, «visdom»
- Signe: 87 i 1950, 31 i 1990, 143 i 2025 – norrønt, «seier» + «ny»
- Agnes: 42 i 1950, 12 i 1970, 127 i 2025 – gresk, «ren»
- Klara: 27 i 1950, 5 i 1970, 117 i 2025 – latin, «klar, lys»
- Vera: 51 i 1950, 9 i 1990, 77 i 2025 – russisk, «tro»
- Åse: 293 i 1950, 13 i 2000, 64 i 2025 – av norrønt «áss», «gud»
Astrid skiller seg ut fordi navnet aldri ble helt borte. Det lå på 80 jenter i 1990, og har siden vokst tilbake mot nivået fra 1950. Ella, Ada og Alma har gått motsatt vei av det mange tror: de er langt vanligere nå enn de var i 1950.
Sonja er blant de siste som har snudd. Navnet ble gitt til 11 jenter i 2005 og 162 i 2025. Åse har så vidt begynt, med 13 jenter i 2015 og 64 ti år senere.
Hvilke gamle guttenavn har kommet tilbake?
Blant guttene er det Olav, Ludvig, Gustav og Alfred som har kommet lengst, alle med over 200 gutter i 2025. Mange av navnene på listen er kongenavn eller navn med germansk og engelsk opphav som var vanlige i Norge for hundre år siden.
- Olav: 291 i 1950, 88 i 1980, 285 i 2025 – norrønt Óláfr, «ane, forfar» + «etterkommer»
- Ludvig: 7 i 1950, under 4 i 1970, 262 i 2025 – germansk, «berømt» + «kamp»
- Gustav: 26 i 1950, 7 i 1970, 250 i 2025 – svensk, trolig «göternes stav»
- Alfred: 25 i 1950, 4 i 1980, 211 i 2025 – engelsk, «alv» + «råd»
- Sverre: 178 i 1950, 45 i 1990, 188 i 2025 – norrønt, «vill, urolig»
- Edvin: 29 i 1950, 4 i 1990, 148 i 2025 – engelsk, «rikdom» + «venn»
- Henry: 58 i 1950, 5 i 1980, 138 i 2025 – engelsk form av Henrik, «hjem» + «hersker»
- Georg: 39 i 1950, 10 i 1990, 104 i 2025 – gresk, «jorddyrker, bonde»
- Edvard: 22 i 1950, 11 i 1980, 100 i 2025 – engelsk, «rikdom» + «vokter»
- Arthur: 19 i 1950, 6 i 1970, 82 i 2025 – keltisk navn med usikker betydning; kjent fra sagnene om kong Arthur
- Otto: 49 i 1950, under 4 i 1990, 52 i 2025 – germansk, «rikdom, eiendom»
- Walter: 17 i 1950, under 4 i 1990, 62 i 2025 – germansk, «hersker» + «hær»
Olav ligner på Astrid: navnet falt til 88 gutter i 1980, men forsvant aldri. Ludvig og Alfred var derimot nesten ute av statistikken. Alfred ble gitt til 4 gutter i 1980 og 211 i 2025.
Veksten har gått fort de siste årene. Gustav gikk fra 117 gutter i 2015 til 250 i 2025, og Walter fra 8 til 62. Sverre har økt fra 42 gutter i 2005 til 188.
Hvilke navn fra 1900-tallet venter fortsatt?
Navnene som var aller størst i 1950, er fortsatt sjeldne på nyfødte. Inger, Marit, Kjell og Arne ble gitt til mellom 700 og 1000 barn hver i 1950, og til under 20 i 2025. Linjene under viser antallet i 1950 og i 2025.
- Inger: 956 i 1950, 13 i 2025 – nordisk, av Ingegjerd: gudenavnet Ing + «vern»
- Marit: 800 i 1950, 6 i 2025 – norsk form av Margareta, «perle»
- Kari: 705 i 1950, 19 i 2025 – norsk form av Katarina
- Randi: 504 i 1950, 4 i 2025 – norsk form av Ragnfrid
- Bjørg: 548 i 1950, 8 i 2025 – norrønt, «vern, hjelp»
- Aud: 415 i 1950, 6 i 2025 – norrønt, «rikdom, lykke»
- Karin: 418 i 1950, 5 i 2025 – svensk form av Katarina
- Kjell: 900 i 1950, 11 i 2025 – norrønt, av Ketil, «kjele, hjelm»
- Arne: 747 i 1950, 19 i 2025 – norrønt, «ørn»
- Terje: 604 i 1950, 13 i 2025 – norsk form av Torgeir
- Odd: 589 i 1950, 7 i 2025 – norrønt, «spiss», som på et spyd
- Gunnar: 496 i 1950, 16 i 2025 – norrønt, «strid» + «kriger»
- Rolf: 422 i 1950, 6 i 2025 – norrønt, «ry» + «ulv»
- Leif: 367 i 1950, 19 i 2025 – norrønt, «arving, etterkommer»
Flere av disse navnene har samme korte, norrøne form som navn som allerede er tilbake. Aud og Bjørg er ikke lengre enn Ada og Åse, og Leif og Arne er like enkle som Olav. Om de kommer tilbake, vet ingen, men tallene viser at de ikke har begynt å stige ennå.
Hvorfor kommer gamle navn tilbake?
Det er ofte sagt at navn kommer tilbake etter omtrent tre generasjoner. Det er en vanlig observasjon, ikke en regel. Tanken er at foreldre sjelden velger navn fra sin egen foreldregenerasjon, fordi de forbinder dem med bestemte voksne. Oldeforeldrenes navn kjenner de derimot mest fra gamle bilder og fortellinger, og da kan de oppleves som nye.
Tallene over passer med dette mønsteret. Barn som ble født i 1950, er rundt 75 år i 2025, altså i besteforeldrenes generasjon for dagens nyfødte. Navnene deres, som Inger og Kjell, venter fortsatt. Navnene som er tilbake, var allerede lite brukt i 1950 og hører til generasjonen før.
Det finnes også andre forklaringer som ofte nevnes:
- Oppkalling. Mange vil hedre en oldemor eller oldefar, og et gammelt navn gjør det mulig uten at barnet deler navn med noen i den nære familien.
- Klang. Flere av navnene som har kommet tilbake, er korte og myke, som Alma, Ella, Ada og Otto.
- Navnet fungerer i flere språk. Henry, Arthur, Klara og Agnes skrives nesten likt i mange land.
- Smitteeffekt. Når et gammelt navn først har blitt vanlig igjen, kjennes de som ligner mindre fremmede.
Ingen av forklaringene kan leses rett ut av statistikken. Tallene viser bare at svingningene er store, og at et navn som nesten ingen bruker, kan være blant de vanligste noen tiår senere.
Navnet på veggen
Et navn som har gått i arv fra oldeforeldrene, fortjener en fast plass i barnerommet. Du kan designe en navneplakat med barnets navn i 30x40 cm for 379 kr, eller la forbokstaven stå alene på en bokstavplakat med motiv. Trykket er Svanemerket og gjøres i Norge, og plakaten er en fin gave til en nyfødt i familien.




